lørdag 2. januar 2010

All by myself

Hva handler egentlig julen om? Kan du med hånden på hjertet si at du feirer jul fordi det er Jesu bursdag, enda det er et fakta at han ikke en gang er født den 24 desember. Feirer du at vår skapers sønn, som er skaperen, ja selve gud kom for å frelse en hel verden? For det er det som er bunnen i bøtekaken som handler om julen.

I del nummer av kaken kommer det første laget med krem, familie. Julaften er den dagen i året, de fleste familier er samlet. Krangler og uenigheter er lagt til side for samhold, kjærlighet og glede. Gode historier dels over en kopp gløgg, far i huset kutter det første stykket med ribbe og det bryter ut i både fryd og skuffelse når mandelen i riskremen er funnet og den tradisjonstro marsipangrisen delse ut. Her kommer vi over til neste lag i bløtekaken – syltetøyet.

Syltetøyet er lag nummer tre i kaken og representerer tradisjonene. Det er ikke ofte vi kan skille de ulike julaftenene fra hverandre, men vi kan på forhånd si akkurat hva som vil skje. Julaften er en sammensatt serie av tradisjoner som gjennomføres i tur og orden. Hver familie har sine egne og vi deler alle noen felles. Selv om vi vet hva vi kan forvente på julekvelden er det tradisjonene som skaper julegleden.

Topplaget med kremen, det siste laget i kaken ligger” the christmas spirit”, meningen med selve julen. Meningen med julen er individuell og det kan ikke settes to streker under svaret. For noen er det gleden av å gi gaver, for andre å motta dem. Noen er opptatt av maten, noen av vinen, for noen handler det om å ha familien samlet, men for en rekke mennesker handler det om å glede mennesker rundt seg – og gjøre en forandring for det bedre.

Jeg lærte noe i dag, noe helt usedvanelig som jeg ikke glemmer med det første – når sant skal sies, håper jeg og aldri glemme det. jeg valgte å feire jul i Ghana, alene – legge vekk alle tradisjonene, familie og tryggheten. Å være alene er ikke alltid lett, selv om du har valgt å være alene. Etter å ha mannet meg opp i en time, tørket utallige tårer og hulket fram meg, var jeg klar for å spise middag. Kledd i en lett sommerkjole og sandaler tuslet jeg julegald mot det utendørse spiseområdet. I baren møtte jeg en av de som driver stedet og han spurte hvorfor jeg så trist ut. Uten forvarsel og noen som helst selvkontroll brast jeg i gråt. Jeg hulket i baren og den stakkars mannen ble så forfjamset at han stod å holdt rundt meg. Hans ord til meg var:

Today you are not going to be sad, I’m going to make sure of it.

Denne fremmede valgte å bruke sin julaften på å gjøre alt som stod I sin makt for å gjøre en hulkende jente glad. Han gjorde min julaften uforglemmelig. Vi danset i sanden, sendte opp raketter, hadde store bål i sanden og et lynkurs i tromme spilling.
Jeg hadde ingen familie, jeg hadde ingen tradisjoner, jeg hadde bare det virkelige med julen:

Nestekjærligheten – å gjøre en forandring til det bedre.

Alfred - som forvandlet julen min fra en tårevåt tragedie til en kveld med mange minner

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar