Årets store løgn på et stykke papir?
Den siste dagen i året nærmer seg, da champagneglassene klirrer mot hverandre og rakettene lager et maleri på himmelen. Tro til tradisjon har du funnet frem penn og papir og skriblet ned det nye årets forsetter. Jeg har de siste ukene prøvd å presse forstettene mine ned på et stykke papir i min følgesvenn også kjent som notisbok, men til stadighet rives arket ut av boken, og jeg begynner på nytt.
Jeg leser gjennom forsettene mine og ser historien gjentar seg: trene mer, spise sunt, være positiv og slik forstetter øynene mine og feie over ubetydelige løfter. Alle er allerede brutt en rekke ganger, siden de måtte skribles ned på nytt som ”NYE” løfter for det lovende og kommende året. Hvorfor klarer man aldri å innfri nyttårsforsettene en setter seg? Med litt flaks gjennomføres 1 av 10 løfter og det står da 9 brutte gamle løfter igjen på papiret fra år 2009 – det lovende nye året der alt skulle forandres, fordi det var den dagen i året som tillot en å starte med blanke ark.
Jeg så og ser ingen blanke ark, så hvorfor fortsette å sette seg mål, lage løfter som skal følges 365 dager fremover i tid. For et menneske og sette seg 10 nye løfter og tenke 365 dager frem i tid er demotiverende. 365 dager er i min verden en evighet, og å love meg noe i en evighet får meg til å se på løftene mine med et sukk.
jeg har nå krøllet den siste lappen, med mine såkalte løfter som jeg på forhånd vet blir brutt, og kastet den i papirdunken. Hvis jeg ikke har kunnet klare å gjennomføre løftene mine i 13 år, hva får meg til å tro at jeg kan klare det denne gangen.
Jeg skal våkne 1. januar, 5. februar, 26. juni – hver eneste dag i året med å gjennomføre løftene mine dag for dag, som om de aldri var skrevet for 365 dager, men for kun denne ene dagen, kun de 24 timene. Dette skaper en helt annen motivasjon for å klare å gjennomføre de ”små” løftene som til sammen utgjør en større del av hverdagen. Jeg vil møte det nye tiåret med en ny tankegang, et lite personlig eksperiment. Så får vi se ved inngangen til 2011 om jeg fremdels skribler ned de samme 10 løftene, eller om jeg kan starte med blanke ark.
torsdag 17. desember 2009
mandag 7. desember 2009
4 bryllup og 1 gravferd.
Omtrent slik var det i landsbyen min for noen uker siden. Det var 3 begravelser og et bryllup på rekordtid. Jeg var stasjonert midt mellom to begravelser som pågikk i 3 dager. På høyre siden av huset mitt spiltes det en type musikk, på venstre en annen. Det var gudstjeneste klokken 5 om morningen med trommer, trompeter og sang. Det var til og med gudstjenester som varte fra midnatt til 03.00 tiden. Og midt oppe i all døden slo et ungt par til med bryllup. Byen var okkupert av tilreisende – madrasser & stoler ble hentet inn fra nabolandsbyer så alle kunne delta!
Jeg kom over en av begravelses invitasjonene som lå på bordet til Josephine. Jeg leste gjennom før jeg begynte å skratle! Damen var 105 år, hadde 17 barn, 150 barnebarn og 200 oldebarn. Jeg lo så tårene trillet og til og med Josephine klarte ikke holde seg. Etter å ha tatt meg sammen måtte jeg spørre hvordan det faktisk er mulig og ha 150 barnebarn? Se for deg det begravelsesfølge!
Omtrent slik var det i landsbyen min for noen uker siden. Det var 3 begravelser og et bryllup på rekordtid. Jeg var stasjonert midt mellom to begravelser som pågikk i 3 dager. På høyre siden av huset mitt spiltes det en type musikk, på venstre en annen. Det var gudstjeneste klokken 5 om morningen med trommer, trompeter og sang. Det var til og med gudstjenester som varte fra midnatt til 03.00 tiden. Og midt oppe i all døden slo et ungt par til med bryllup. Byen var okkupert av tilreisende – madrasser & stoler ble hentet inn fra nabolandsbyer så alle kunne delta!
Jeg kom over en av begravelses invitasjonene som lå på bordet til Josephine. Jeg leste gjennom før jeg begynte å skratle! Damen var 105 år, hadde 17 barn, 150 barnebarn og 200 oldebarn. Jeg lo så tårene trillet og til og med Josephine klarte ikke holde seg. Etter å ha tatt meg sammen måtte jeg spørre hvordan det faktisk er mulig og ha 150 barnebarn? Se for deg det begravelsesfølge!
Bildet: Vi var med å dekorerte bruden før sermonien
Ord og uttrykk
Det er alltid gøy å leke med ord og utrykk og bruken av dem kan føre til mye latter og fremheve gode poenger, men her i Ghana er det litt annerledes. Ghana er på papiret engelsktalende nasjon, men i praksis setter de sammen ord og utrykk på sin egen måte, resultatet er ikke alltid like vellykket. Det som bekymrer meg mest er at etter 3 måneder bruker jeg uttrykkene selv, uten å legge merke til det!
Hvis en person går et sted og kommer tilbake sier de: ”I go and come”
Hvis noen oppdager en bæsj på bakken sier de: ”watch out, there`s a toilet” ( så peker de på bæsjen)
Hvis du er ferdig med å spise spør de: ”are you closed?”
Hvis du går fort og ikke vil snakke snakke med noen sier de: ”its nice to be nice”
Vi sees senere er: ”we shall meet”
Å ha sex er: chic chi business
Noen ganger går ordene i kluss mellom oss frivillige også. Vi har representert nasjonene Norge, Tyskland & Nederland her i Accra på Minas gjestehus hvor vi alle bor. Dette er vinnersetningene hvor ordene har blitt klusset med. Det skaper først frustrasjon før latteren bryter ut og latterkrampene i magen ikke vil gi seg.
Dette ble sagt:
You shine like a goat - you shine like gold
The European onion - the European Union
I want to be an ant - I want to be an aunt
Det andre fasinerende med Ghana er deres bruk av setninger på trotro’s og navnene de gir butikkene sine. ALLE butikker har et religiøst navn!
God is king computer company
The Lord is king
God bless the world
Bad boy trotro
Lord watch you beauty salon
Skrivefeil forekommer nokså ofte, her er de beste:
Ketc Up
Sand Wich
Nite Club
Det er alltid gøy å leke med ord og utrykk og bruken av dem kan føre til mye latter og fremheve gode poenger, men her i Ghana er det litt annerledes. Ghana er på papiret engelsktalende nasjon, men i praksis setter de sammen ord og utrykk på sin egen måte, resultatet er ikke alltid like vellykket. Det som bekymrer meg mest er at etter 3 måneder bruker jeg uttrykkene selv, uten å legge merke til det!
Hvis en person går et sted og kommer tilbake sier de: ”I go and come”
Hvis noen oppdager en bæsj på bakken sier de: ”watch out, there`s a toilet” ( så peker de på bæsjen)
Hvis du er ferdig med å spise spør de: ”are you closed?”
Hvis du går fort og ikke vil snakke snakke med noen sier de: ”its nice to be nice”
Vi sees senere er: ”we shall meet”
Å ha sex er: chic chi business
Noen ganger går ordene i kluss mellom oss frivillige også. Vi har representert nasjonene Norge, Tyskland & Nederland her i Accra på Minas gjestehus hvor vi alle bor. Dette er vinnersetningene hvor ordene har blitt klusset med. Det skaper først frustrasjon før latteren bryter ut og latterkrampene i magen ikke vil gi seg.
Dette ble sagt:
You shine like a goat - you shine like gold
The European onion - the European Union
I want to be an ant - I want to be an aunt
Det andre fasinerende med Ghana er deres bruk av setninger på trotro’s og navnene de gir butikkene sine. ALLE butikker har et religiøst navn!
God is king computer company
The Lord is king
God bless the world
Bad boy trotro
Lord watch you beauty salon
Skrivefeil forekommer nokså ofte, her er de beste:
Ketc Up
Sand Wich
Nite Club
onsdag 2. desember 2009
Ut på tur, aldri sur
Denne ukens road trip gikk til Mole nasjonalpark der en jungel vandring også kaldt safari fant sted. Det herlige med Ghana er at du ikke helt kan stole på rutetabeller, ikke at det finnes noen, og at TING TART TID! Derfor var det og bevege seg fra midten av Ghana – opp til nord – så til nordvest en utfordring.
Min road trip startet tirsdag morgen klokken 10.00, da vi, som i Jessica, hennes mor Tina & søster Jo og meg, stod og gnidde søvnen ut av øynene på busstasjonen mens vi alle slurpet i oss en sjokolade is. (når en først kommer over en, må den kjøpes, det er mangelvare). Bussen opp til den største byen i den nordre delen av landet mitt, Tamale, tok herlige 7 timer. Jeg sov meg gjennom 5 av dem og brukte de 2 andre til og le meg gjennom en afrikansk lavbudsjett film som vises med volum: alt for høyt!
Vel fremme i Tamale gikk vår første reiseruteplan i vasken, bussen vi skulle ta videre til neste destinasjon gikk selvfølgelig ikke. Vi slo opp i vår bestevenn – turistboken – og fant et motell som var billig, møkkete & ekkelt. Etter noen timer på øyet måtte vi opp for å rekke 04.30 bussen til en liten by som heter Larabanga, vest for Tamale. Bussen var som vanlig overfull, som innebærer at hele midtgangen er full av folk som måtte stå. Turen tok rundt en 4 timer i of road stil – et humpete helvete.
Larabanga var en liten by der alle er muslimer. Landskapet er savanne med noe frodighet og husene er små jordhytter med stråtak. En utrolig sjarmerende liten landsby, fattig, enkel men full av liv & glede. Små barn jagde bilhjul i gatene mens de eldre satt under trærne og diskuterte. Vi ble guidet rundt og fikk se Ghana og Vest – Afrika sin eldste moské, bygget i år 1420. Tingen med Ghana er at du bruker timer på og komme frem til destinasjonen og når du er der tar det maks en time og se det du kom for og oppleve. Larabanga var unnagjort på 1, 2, 3!
Fra Larabanga og inn til Mole nasjonalpark er det ca 6 kilometer, du kan velge å bruke føttene & svette i hjel eller du kan velge å haike med de lokale guttene på en moped. ”ta et godt tak rundt livet mitt og ikke slipp” – jada, slapp av tenkte jeg før han satte gassen i bånd og vi kjørte i hundre & hælvete innover i bushen mens bavianer løp langs siden av oss og skrek! Det var vilt gøy!
Selve safarien var så som så, det var jungel vandring og dyrene jeg så var bavianer, aper, ulike utgaver av antiloper, vortesvin, en slange & en krokodille. Babar - elefantene har trukket lenger inn i parken pga tørketiden. Jeg vil påstå at dyreparken i Kristiansand er mer spende, men det var kult og dra Steve Ervin stilen fult ut i bushen og lage en overivrig scene da vi kom over slangen!
Neste dag fikk vi surret oss inn til Tamale igjen etter 4 timer på bussen. Reiseplan nummer to gikk også i vasken rett og slett fordi det ikke gikk noen busser i det hele tatt hjem til Kumasi. MEN de hadde jo en trotro som snart skulle gå. Trotro’en het Voice of Justice og hadde kilstremerker av en helt fra 80 tallet som veggpryd. Bakruten var knust, det var geiter på taket & halve turen spilte de Islamske samler på kassett. Først etter 4 timer byttet de over til Akon som jeg gladelig snag med på de siste to timene. Å kjøre trotro i 6 – 7 timer er kanskje ikke noe jeg har tenkt og gjøre igjen med det første – men jeg lo godt mange ganger under tureen
Denne ukens road trip gikk til Mole nasjonalpark der en jungel vandring også kaldt safari fant sted. Det herlige med Ghana er at du ikke helt kan stole på rutetabeller, ikke at det finnes noen, og at TING TART TID! Derfor var det og bevege seg fra midten av Ghana – opp til nord – så til nordvest en utfordring.
Min road trip startet tirsdag morgen klokken 10.00, da vi, som i Jessica, hennes mor Tina & søster Jo og meg, stod og gnidde søvnen ut av øynene på busstasjonen mens vi alle slurpet i oss en sjokolade is. (når en først kommer over en, må den kjøpes, det er mangelvare). Bussen opp til den største byen i den nordre delen av landet mitt, Tamale, tok herlige 7 timer. Jeg sov meg gjennom 5 av dem og brukte de 2 andre til og le meg gjennom en afrikansk lavbudsjett film som vises med volum: alt for høyt!
Vel fremme i Tamale gikk vår første reiseruteplan i vasken, bussen vi skulle ta videre til neste destinasjon gikk selvfølgelig ikke. Vi slo opp i vår bestevenn – turistboken – og fant et motell som var billig, møkkete & ekkelt. Etter noen timer på øyet måtte vi opp for å rekke 04.30 bussen til en liten by som heter Larabanga, vest for Tamale. Bussen var som vanlig overfull, som innebærer at hele midtgangen er full av folk som måtte stå. Turen tok rundt en 4 timer i of road stil – et humpete helvete.
Larabanga var en liten by der alle er muslimer. Landskapet er savanne med noe frodighet og husene er små jordhytter med stråtak. En utrolig sjarmerende liten landsby, fattig, enkel men full av liv & glede. Små barn jagde bilhjul i gatene mens de eldre satt under trærne og diskuterte. Vi ble guidet rundt og fikk se Ghana og Vest – Afrika sin eldste moské, bygget i år 1420. Tingen med Ghana er at du bruker timer på og komme frem til destinasjonen og når du er der tar det maks en time og se det du kom for og oppleve. Larabanga var unnagjort på 1, 2, 3!
Fra Larabanga og inn til Mole nasjonalpark er det ca 6 kilometer, du kan velge å bruke føttene & svette i hjel eller du kan velge å haike med de lokale guttene på en moped. ”ta et godt tak rundt livet mitt og ikke slipp” – jada, slapp av tenkte jeg før han satte gassen i bånd og vi kjørte i hundre & hælvete innover i bushen mens bavianer løp langs siden av oss og skrek! Det var vilt gøy!
Selve safarien var så som så, det var jungel vandring og dyrene jeg så var bavianer, aper, ulike utgaver av antiloper, vortesvin, en slange & en krokodille. Babar - elefantene har trukket lenger inn i parken pga tørketiden. Jeg vil påstå at dyreparken i Kristiansand er mer spende, men det var kult og dra Steve Ervin stilen fult ut i bushen og lage en overivrig scene da vi kom over slangen!
Neste dag fikk vi surret oss inn til Tamale igjen etter 4 timer på bussen. Reiseplan nummer to gikk også i vasken rett og slett fordi det ikke gikk noen busser i det hele tatt hjem til Kumasi. MEN de hadde jo en trotro som snart skulle gå. Trotro’en het Voice of Justice og hadde kilstremerker av en helt fra 80 tallet som veggpryd. Bakruten var knust, det var geiter på taket & halve turen spilte de Islamske samler på kassett. Først etter 4 timer byttet de over til Akon som jeg gladelig snag med på de siste to timene. Å kjøre trotro i 6 – 7 timer er kanskje ikke noe jeg har tenkt og gjøre igjen med det første – men jeg lo godt mange ganger under tureen
Alt i alt hadde jeg en veldig festelig tur – for det og reise rundt i Ghana er virkelig verdt mottoet: ut på tur aldri sur! Og jeg må innrømme, jeg liker meg veldig godt her nede.
bilde nr 1: Bavianer som plukker lus & andre innekster av hverandre
bilde nr 2: En bavian som satte seg ned og luftet partpinnen sin så alle kunne se
bilde nr 3: en av bavianene som jagde mopeden min
bilde nr 4: gir ikke dette en Løvenes Konge følelse
bilde nr 1: vortesvin aka Pumba utenfor rommet mitt
bilde nr 2: en gruppe forskremte antiloper
bilder nr 3: den ENORME slangen jeg neste tråkket på
bilde nr 4: jeg så ikke så mange dyr, så de jeg så måtte dokumenteres - her en bille
Eksosrype
Ghanas eldste moske - den var jo noe for seg sev
De fleste som bor i nord - Ghana bor i jordhytter
Abonner på:
Innlegg (Atom)