By Hedda Wegger

Ut på tur, aldri sur

Denne ukens road trip gikk til Mole nasjonalpark der en jungel vandring også kaldt safari fant sted. Det herlige med Ghana er at du ikke helt kan stole på rutetabeller, ikke at det finnes noen, og at TING TART TID! Derfor var det og bevege seg fra midten av Ghana – opp til nord – så til nordvest en utfordring.

Min road trip startet tirsdag morgen klokken 10.00, da vi, som i Jessica, hennes mor Tina & søster Jo og meg, stod og gnidde søvnen ut av øynene på busstasjonen mens vi alle slurpet i oss en sjokolade is. (når en først kommer over en, må den kjøpes, det er mangelvare). Bussen opp til den største byen i den nordre delen av landet mitt, Tamale, tok herlige 7 timer. Jeg sov meg gjennom 5 av dem og brukte de 2 andre til og le meg gjennom en afrikansk lavbudsjett film som vises med volum: alt for høyt!

Vel fremme i Tamale gikk vår første reiseruteplan i vasken, bussen vi skulle ta videre til neste destinasjon gikk selvfølgelig ikke. Vi slo opp i vår bestevenn – turistboken – og fant et motell som var billig, møkkete & ekkelt. Etter noen timer på øyet måtte vi opp for å rekke 04.30 bussen til en liten by som heter Larabanga, vest for Tamale. Bussen var som vanlig overfull, som innebærer at hele midtgangen er full av folk som måtte stå. Turen tok rundt en 4 timer i of road stil – et humpete helvete.

Larabanga var en liten by der alle er muslimer. Landskapet er savanne med noe frodighet og husene er små jordhytter med stråtak. En utrolig sjarmerende liten landsby, fattig, enkel men full av liv & glede. Små barn jagde bilhjul i gatene mens de eldre satt under trærne og diskuterte. Vi ble guidet rundt og fikk se Ghana og Vest – Afrika sin eldste moské, bygget i år 1420. Tingen med Ghana er at du bruker timer på og komme frem til destinasjonen og når du er der tar det maks en time og se det du kom for og oppleve. Larabanga var unnagjort på 1, 2, 3!

Fra Larabanga og inn til Mole nasjonalpark er det ca 6 kilometer, du kan velge å bruke føttene & svette i hjel eller du kan velge å haike med de lokale guttene på en moped. ”ta et godt tak rundt livet mitt og ikke slipp” – jada, slapp av tenkte jeg før han satte gassen i bånd og vi kjørte i hundre & hælvete innover i bushen mens bavianer løp langs siden av oss og skrek! Det var vilt gøy!

Selve safarien var så som så, det var jungel vandring og dyrene jeg så var bavianer, aper, ulike utgaver av antiloper, vortesvin, en slange & en krokodille. Babar - elefantene har trukket lenger inn i parken pga tørketiden. Jeg vil påstå at dyreparken i Kristiansand er mer spende, men det var kult og dra Steve Ervin stilen fult ut i bushen og lage en overivrig scene da vi kom over slangen!

Neste dag fikk vi surret oss inn til Tamale igjen etter 4 timer på bussen. Reiseplan nummer to gikk også i vasken rett og slett fordi det ikke gikk noen busser i det hele tatt hjem til Kumasi. MEN de hadde jo en trotro som snart skulle gå. Trotro’en het Voice of Justice og hadde kilstremerker av en helt fra 80 tallet som veggpryd. Bakruten var knust, det var geiter på taket & halve turen spilte de Islamske samler på kassett. Først etter 4 timer byttet de over til Akon som jeg gladelig snag med på de siste to timene. Å kjøre trotro i 6 – 7 timer er kanskje ikke noe jeg har tenkt og gjøre igjen med det første – men jeg lo godt mange ganger under tureen

Alt i alt hadde jeg en veldig festelig tur – for det og reise rundt i Ghana er virkelig verdt mottoet: ut på tur aldri sur! Og jeg må innrømme, jeg liker meg veldig godt her nede.