Jeg leter ofte etter en grunn i det som skjer, en trøst og et svar på hvorfor det ble slik det ble og det gjør meg menneskelig. Det sitter langt inne meg jeg er ikke redd for å innrømme det, det krever større mot for innrømmelser enn og forfalske sannheten.
På barnehjemmet er jeg betydningsløs – nok en frivillig. Jeg utgjør ingen forskjell, jeg redder ingen liv - det nærmeste jeg kommer mine forventinger er at jeg kanskje i et øyeblikk eller to utgjør en forskjell for et barn. Et kyss på kinnet, slik at det barnet, i det øyeblikket føler seg elsket. Hvis jeg kan gi det øyeblikket til noen, så er vi sammen et øyeblikk rikere.
Forventinger innfris ikke alltid, det er en av de tingene som gjør livet så unikt, vi kan ikke forutse fremtiden uansett hvor hardt vi prøver. Jeg skulle bety noe, utgjøre en forskjell, forandre liv & ha en innflytelse i et liv. Å ta meg vann over hodet vil noen kalle det, jeg vil heller si at jeg fløy uten vinger.
Jeg ville forandre et annet liv, men jeg endte opp med og forandre mitt eget. Det ironiske er at jeg kom for å gi Afrika noe, men Afrika endte opp med og gi meg. Jeg har lært mer om meg selv, hvem jeg er, & hvem jeg skal være. Jeg har lært å tenke annerledes & tro på meg selv.
Mye vil ha mer og det beskriver en norsk levestil. Vi stopper sjeldent opp, kjenner på det og leve, det og være lykkelig. Vi lever med lukkede øye og lever livet, ofte uten og faktisk leve det. Vi ser hverdagen, men glemmer ofte gledene! Jeg vil ikke gå i blinde, vil du?
Jeg har lært å legge tiden til side, se meg rundt, kjenne på det og leve, for det er det jeg gjør, jeg lever. Jeg fyller lungene med luft og møter en verden vakrere enn den verden jeg har valgt og leve i hjemme. Jeg er klar for å ta med meg latteren, gleden, håpet, tilfredsheten, lykken, kjærligheten – den blomstrendelivsgleden & den dampende optimismen.
Afrika ble kanskje ikke det jeg hadde forestilt meg, det ble mye mer!
På barnehjemmet er jeg betydningsløs – nok en frivillig. Jeg utgjør ingen forskjell, jeg redder ingen liv - det nærmeste jeg kommer mine forventinger er at jeg kanskje i et øyeblikk eller to utgjør en forskjell for et barn. Et kyss på kinnet, slik at det barnet, i det øyeblikket føler seg elsket. Hvis jeg kan gi det øyeblikket til noen, så er vi sammen et øyeblikk rikere.
Forventinger innfris ikke alltid, det er en av de tingene som gjør livet så unikt, vi kan ikke forutse fremtiden uansett hvor hardt vi prøver. Jeg skulle bety noe, utgjøre en forskjell, forandre liv & ha en innflytelse i et liv. Å ta meg vann over hodet vil noen kalle det, jeg vil heller si at jeg fløy uten vinger.
Jeg ville forandre et annet liv, men jeg endte opp med og forandre mitt eget. Det ironiske er at jeg kom for å gi Afrika noe, men Afrika endte opp med og gi meg. Jeg har lært mer om meg selv, hvem jeg er, & hvem jeg skal være. Jeg har lært å tenke annerledes & tro på meg selv.
Mye vil ha mer og det beskriver en norsk levestil. Vi stopper sjeldent opp, kjenner på det og leve, det og være lykkelig. Vi lever med lukkede øye og lever livet, ofte uten og faktisk leve det. Vi ser hverdagen, men glemmer ofte gledene! Jeg vil ikke gå i blinde, vil du?
Jeg har lært å legge tiden til side, se meg rundt, kjenne på det og leve, for det er det jeg gjør, jeg lever. Jeg fyller lungene med luft og møter en verden vakrere enn den verden jeg har valgt og leve i hjemme. Jeg er klar for å ta med meg latteren, gleden, håpet, tilfredsheten, lykken, kjærligheten – den blomstrendelivsgleden & den dampende optimismen.
Afrika ble kanskje ikke det jeg hadde forestilt meg, det ble mye mer!
Jessica den Amerikanske av oss har dekorert veggen ( bildet) med oppmuntrende slagord. Vi lo godt da vi oppdaget stavefeilen - jeg er bare glad det ikke var meg!
Du skriver så utrolig bra Hedda :)
SvarSlett