By Hedda Wegger

Tid kan man si mye om, men forstå lite av.
Fortiden gir oss erfaringer,
nåtiden valgmuligheter og
fremtiden gir oss handlingsrom
så vi kan forandre livet som leves i tiden.
Men hvorfor vet vi ikke hva tid er
når vi er så flinke til å måle den ?

Tid eksisterer ikke, tid kan defineres som en konstant handling, noe som skjer. Nuet er bare en metafor for en tilstand av klarhet og bevissthet over egne tanker og handlinger. Tiden er en mental dimensjon mennesket bruker for å reflektere over sine handlinger i “fortid, nåtid og fremtid” Menneskets begrensning er døden, tilstanden der den fysiske handlingen opphører. Om tiden/handlingen var en fornybar ressurs (Altså evig liv eller evig handling) så ville den ikke ha noen mening. Meningen ligger i livet/handlingen/tidens begrensning. Tiden er ett referansesystem for kontinuerlige handlinger.

Vi lever i nåtiden, med fremtiden i blikket og fortiden i bagasjen. Og innimellom alt dette kommer øyeblikket.
Men er det slik at jo mer en prøver å forklare tilstander, forklare tiden, kommer en lenger bort fra opplevelsen fra og leve nå?

Mange lever med en så gjennomført rutine at det er vanskelig og tro de lever for første gang opplevelsen er tilstanden, tilstanden er tiden, tiden er livet, livet er nå.