By Hedda Wegger

Malaria kom treng deg på – her skal du ei motstand finne

Svimmelhet, slapphet, kvalme, hodepine, magesmerter og magetrøbbel – ja det er 6 av 10 symptomer på Malaria. Mot min egen vilje sendte Josephine meg til sykehuset i Kumasi mandag morgen. Jeg nektet å dra inn på lørdag ”jeg skal gå syk minst tre dager før jeg skal på noe sykehus” – ”det er sikkert bare maten, magen min er ikke vandt med den vet du jo”. Vel der skulle jeg ta feil. Tre dager var gått og Diana fra SYTO (organisasjonen) fulgte meg til CoCo klinikken i Kumasi.

Som de fleste andre sykehus, bestod det i venting og enda mer venting. Jeg hadde jo fulgt 3 barn fra barnehjemmet til St. Michaels Hospital, jeg var litt kjent med rutinene. Etter 5 timer så legen på meg og sa: Du har Malaria. Faen tenkte jeg! Ikke fordi jeg har malaria, men Josephine vant! Det meste handler om og vinne mellom Jessica, Josephine og meg, en evig konkurranse i og ha rett, spise mest mat osv. Og nå hadde hun vunnet, IGJEN! Nå er jeg 5 kilo lettere og ser ikke særlig pigg ut!

14 piller i 3 dager skal ta knekken på Malaria. Jeg går nå under kallenavnet Malaria Girl og Kofi Malaria Boy, sammen utgjør vi The Malaria Children. (Kofi, den 1.5 år gamle sønnen til Josephine)

Å være syk i Ghana er ikke som og være syk hjemme. Her er ingen TV, var dyne, varm dusj og ingen internett til å underholde deg! Her er jeg alene i sengen med bøker og I pod. Josephine har utnevnt seg selv til dr. Jo, og jeg kan glemme å gå på jobb hele uken. Og si Jo imot, er verre enn og si min egen mor imot. Har hun bestemt seg, har hun bestemt seg!

Men fortvil ikke, Selv om Malaria er, sammen med HIV/AIDS, en av de sykdommene som tar flest liv i Afrika, flest barne liv, er den harmløs om du får behandling tidlig.
Problemet startet her:
Symptomene er så ”vanlige”- oppkast, kvalme, feber, magetrøbbel, magesmerter, hoste osv. Mange kommer for sent til lengen med deres Babyer og livet kan ikke reddes. Samtidig kan de ikke betale for medisinene, eller regningen fra sykehuset. Helseforsikring er kun utbredt blant de ”velstående”. En sykdom som kan kureres på 3 dager, som KAN være dødelig, men ikke trenger og være det, tar livet av 4500 mennesker årlig i Ghana. Medisinene kostet meg 70 kroner, men 70 kroner for en enslig mor med 10 malariasyke barn, er 70 korner for mye.

Verden er urettferdig. Jeg kan betale for min medisin, men det er ikke sikkert moren til den lille jenta med feberansikt på venteværelse kan tilby hennes datter det samme.

Mandag kom en ny frivillig til barnehjemmet, Hedda 20 år fra Oslo og nei, det er ikke jug!
Jeg vet ikke om jeg kjenner henne eller ikke, siden Jo holder meg fanget på rommet. Men jeg skal finne det ut til mandag!

Tirsdag kom en 7uker gammel baby til barnehjemmet. Kun foret på vann de 7 dagene hun har levd, har satt sine spor. Du kan telle ribbenene, øynene er som to hull i en hodeskalle, det ser ut som et skjelett trukket med hud. Melken hun har begynt og få, kaster hun opp. Kroppen sliter med å ta til seg næring, men vi krysser fingrene for at hun vil klare og ta til seg næring, og legge på seg noen kilo den kommende uken!

Torsdag skulle Jessica få smake på litt sykdom, hun fikk høy feber etterfulgt av oppkast, svimmelhet og diaré fra helvete. Hun ble lagt inn på sykehuset, fikk samtlige sprøyter og så bar det hjem igjen med diagnosen bakteriell diaré.

Fredag var jeg på en ukes feiring av mr. De des en ukes feiring av hans dødsfall. Ja, det innebærer en hel masse kulturelle innslag, jeg ikke helt forstår meg på. Jeg var innom 3 ulike hus, tok totalt 40 mennesker i hånden, viste min sorg og dro hjem. En lastebil full av hans studenter spilte musikk, trommer, trompet og tuba lagde rytmer jentene kunne danse til. Jeg fant ut det ville bli litt for mye av det gode og bli der HELE dagen, så jeg rømte unna etter tre timer.

Etter å ha ligget og stirret i veggen i en uke, måtte jeg inn til Kumasi denne helgen! Jeg bor på et hotell, som etter Afrika standard er ganske bra! Det er rent, dusj, badekar og toalett. Det er fult av kakerlakker og varmtvann er det heller ikke og få. Men det føles som en bit av himmelen. Jeg bor her med to andre norske jenter som jobber på et Hiv/ Aids prosjekt. I dag skal vi kose oss ved bassengkanten på Georiga hotell, og spise chips og kylling til middag. I går spiste jeg til og med sjokolade, som er en sjelden var her nede! Jeg ser frem til en ny uke, etter og ha ladet opp batteriene mine med en ”luksushelg”!

men jeg FORTJENER DET!