En skal ikke forbanne livet og ikke anse seg selv som et offer for en urettferdighet. Det er ingen urett som er begått mot deg. Sykdom, sorg og s
merte eksisterer, det er et faktum vi er nødt til å erkjenne. Det er ingenting som tilsier at du og dine skal skånes. Du står ikke i noen særstilling, selv om du ønsker og tro dette er noe som kun skjer andre. Dette er en del av livet. Å leve er også risikere sykdom, sorg, smerte, gråt og død – og kjærlighet, skjønnhet, glede, latter, varme og liv.
Sorg er ingen sykdom. Du skal ikke frykte smertene og tårene, det er tegn på at du lever. Det er mange valg og ta, men det viktigste er kanskje og ta et valg om og ikke leve et evig liv i sorg. En må velge at dagene videre skal være gode dager – meningsfulle dager. Første steg er og ville!
Verden er full av etablerte sannheter om hvordan vi skal fødes, leve og dø. Disse etablerte sannhetene kan være tunge og bære. For hvem eier disse sannhetene? En av de mange oppskriftene sier at sorg er en prosess en må gjennom, at den tar tid, men en må legge det vonde bak seg, og leve videre. Men hva med å integrere sorgen i fremtiden. Ta med seg både sorgen og gleden, tårene og smilene, nedturene og oppturene, kjærligheten og nærheten. Gjør de til en del av din identitet, ta de frem når du trenger, men ikke la de styre hverdagen og identiteten din.
Det sies at motgang gjør en sterk, men det er ikke hele sannheten. Motgang gir en mulighet til og bli sterk. veien gjennom sorgen er ikke en opptråkket sti, du må selv velge retning og tråkke den.
Selv i sorge eller glede, opptur eller nedtur, du er herren over ditt eget liv. Det er ikke alltid du vil kunne råde over det, men du kan være med på å bevisstgjøre, ha innflytelse og ta valg.
Du vil falle, noen ganger dypere og mørkere, men du må ikke glemme og plukke deg selv opp. Det kommer en tid der valget må tas, hvor de etablerte sannhetene vil innhente deg. Og det er kun da, i det øyeblikket, du har mulighet til å være herren over ditt eget liv.
Det sies nemmelig at vi ikke får mer en vi håndterer.
Etter mange utfordringer, kulturforskjeller og tårer har jeg bestemt meg for at jeg må gjøre dagene til det jeg vil de skal være.
Afrikanerne klarer det, da skal faen meg jeg også klare det!
Sorg er ingen sykdom. Du skal ikke frykte smertene og tårene, det er tegn på at du lever. Det er mange valg og ta, men det viktigste er kanskje og ta et valg om og ikke leve et evig liv i sorg. En må velge at dagene videre skal være gode dager – meningsfulle dager. Første steg er og ville!
Verden er full av etablerte sannheter om hvordan vi skal fødes, leve og dø. Disse etablerte sannhetene kan være tunge og bære. For hvem eier disse sannhetene? En av de mange oppskriftene sier at sorg er en prosess en må gjennom, at den tar tid, men en må legge det vonde bak seg, og leve videre. Men hva med å integrere sorgen i fremtiden. Ta med seg både sorgen og gleden, tårene og smilene, nedturene og oppturene, kjærligheten og nærheten. Gjør de til en del av din identitet, ta de frem når du trenger, men ikke la de styre hverdagen og identiteten din.
Det sies at motgang gjør en sterk, men det er ikke hele sannheten. Motgang gir en mulighet til og bli sterk. veien gjennom sorgen er ikke en opptråkket sti, du må selv velge retning og tråkke den.
Selv i sorge eller glede, opptur eller nedtur, du er herren over ditt eget liv. Det er ikke alltid du vil kunne råde over det, men du kan være med på å bevisstgjøre, ha innflytelse og ta valg.
Du vil falle, noen ganger dypere og mørkere, men du må ikke glemme og plukke deg selv opp. Det kommer en tid der valget må tas, hvor de etablerte sannhetene vil innhente deg. Og det er kun da, i det øyeblikket, du har mulighet til å være herren over ditt eget liv.
Det sies nemmelig at vi ikke får mer en vi håndterer.
Etter mange utfordringer, kulturforskjeller og tårer har jeg bestemt meg for at jeg må gjøre dagene til det jeg vil de skal være.
Afrikanerne klarer det, da skal faen meg jeg også klare det!
Det er så utrolig bra skrevet hedda!!
SvarSlett